click here for english version

 
Huset til Berit og Arne i Skotselv
 
Vår første pyrénéerhund fikk vi fra Idavangen kennel i 1984. Han het Robban (N Ch Idavangen’s Robert Dudley) og var fra Kennel Idavangens første kull. Før ham hadde vi hatt Keeshound, men vi ønsket oss en større rase. På denne tiden var ikke jeg mer enn 8 år, så valget av rase var det min mor Berit og min far Arne som sto for.
Alt jeg husker er at vi møtte Marit og Bente Nordahl på Sjølyst og at jeg satt på gulvet omringet av store hvite hunder som aldri fikk nokk kos. Den dagen reiste vi hjem med avtale om å besøke Marit og Bente og jeg hadde fått lyseblå collegegenser med pyreneerhund på!
 
     
Berit og Robban                                                    Bonnie og Robban
Etter en stund kom py nr 2 inn i huset, det var ei tispe som jeg skulle ha og stille ut. Men dessverre var Bonnie et matvrak av de store, så som oftest fikk hun at hun var for tykk.
Etter dette har det alltid vært minst to pyreneerhunder hjemme hos oss og da jeg og min samboer Hans Erik kjøpte leilighet, var det første jeg skaffet meg en pyreneerhund.
Gunda
 
I dag har vi 13 pyreneerhunder her i Skotselv på småbruket der vi bor. Det blir stadig bygd nye store hundegårder så hundene skal ha all mulighet til å bevege seg så mye de vill. Nå er det drøye 8 mål som er inngjerdet.
 
Alta Colina's første kull

 

Vi har aldri tenkt noe særlig på å drive oppdrett i alle disse årene, men det kommer en tid for alt. Etter 18 år med rasen var det på tide å gjøre nytte av all den ”erfaringen” og kunnskapen man tilegner seg hengende over valpekassa til andre og ved å reise land og strand rundt på utstillinger.
Balder BIM Veteran 10 år gammel

 

Det hjelper selvfølgelig også å ha pådrivere som mener vi burde prøve. Vi kommer nokk ikke til å bli storoppdrettere og det er kanskje en fordel. Hvis man skal sørge for gode hjem til valpene, gjøre fornuftige og gode kombinasjoner, så krever det tid og planlegging. Målet med å drive oppdrett må jo være å øke den psykiske, fysiske og ekstriør-e kvaliteten på rasen. Dette gjøres ikke ved å bruke ”nabobikkja”, ofte må man se seg nøye og lenge om før man finner akkurat den rette hunden. Vi håper å kunne bidra med noe positivt til rasen med dette vi gjør nå og fremover i samarbeide med andre oppdrettere både i inn og utland.
 
Beate

 

 

Hos oss er sofaen "fritt vilt"                                    Berit med kennelens førstefødte

  

     Huset nr 2 på gården, hvor Enya, Beate og Hans Erik bor                                    Arne med Fred og Kladden

  

        Øvre del av den største hundegården                                                       Gunda i trappa ned fra gårdsplassen

  

Oppe i gårdsplassen

  

 

 
 
Kontakt oss gjerne! / Please contact us for more info!
 
Beate & Berit Konstad
Bingsveien 132, N3330 Skotselv, Norway
+47 32 75 66 81 / +47 47 24 74 96
e-mail

 

 

Kontakt oss på / Contact us at:
Beate & Berit Konstad
Bingsveien 132, N3330 Skotselv, Norway
+47 32 75 66 81 / +47 99 28 79 56
e-mail