- Vår første pyrénéerhund fikk vi fra Idavangen kennel
i 1984. Han het Robban (N Ch Idavangen’s Robert Dudley) og var fra Kennel
Idavangens
første kull. Før ham hadde vi hatt Keeshound, men vi ønsket oss en større
rase. På denne tiden var ikke jeg mer enn 8 år, så valget av rase var
det min mor Berit og min far Arne som sto for.
- Alt jeg husker er at vi møtte Marit og Bente Nordahl på
Sjølyst og at jeg satt på gulvet omringet av store hvite hunder som
aldri fikk nokk kos. Den dagen reiste vi hjem med avtale om å besøke
Marit og Bente og jeg hadde fått lyseblå collegegenser med pyreneerhund
på!
-
- Berit og Robban
Bonnie og Robban
- Etter en stund kom py nr 2 inn i huset, det var ei tispe
som jeg skulle ha og stille ut. Men dessverre var Bonnie et matvrak av de
store, så som oftest fikk hun at hun var for tykk.
- Etter dette har det alltid vært minst to pyreneerhunder
hjemme hos oss og da jeg og min samboer Hans Erik kjøpte leilighet, var
det første jeg skaffet meg en pyreneerhund.
- Gunda
-
- I dag har vi 13 pyreneerhunder her i
Skotselv på småbruket der vi bor. Det blir stadig bygd nye store
hundegårder så hundene skal ha all mulighet til å bevege seg så mye de vill.
Nå er det drøye 8 mål som er inngjerdet.
-
- Alta Colina's første kull
- Vi har aldri tenkt noe særlig på å drive oppdrett i
alle disse årene, men det kommer en tid for alt. Etter 18 år med rasen
var det på tide å gjøre nytte av all den ”erfaringen” og kunnskapen
man tilegner seg hengende over valpekassa til andre og ved å reise land
og strand rundt på utstillinger.
- Balder BIM Veteran 10 år gammel
- Det hjelper selvfølgelig også å ha pådrivere
som mener vi burde prøve. Vi kommer nokk ikke til å bli storoppdrettere og det
er kanskje en fordel. Hvis man skal sørge for gode hjem til valpene, gjøre
fornuftige og gode kombinasjoner, så krever det tid og planlegging. Målet med
å drive oppdrett må jo være å øke den psykiske, fysiske og ekstriør-e
kvaliteten på rasen. Dette gjøres ikke ved å bruke ”nabobikkja”, ofte må
man se seg nøye og lenge om før man finner akkurat den rette hunden. Vi håper
å kunne bidra med noe positivt til rasen med dette vi gjør nå og fremover i
samarbeide med andre oppdrettere både i inn og utland.
-
- Beate